Innholdsside

Mer plattform enn læring?

24.08.08

Hva bruker en 5. klasse på en skole i Oslo bruker en læringsplattform til?

Siden jeg er forelder med barn i Oslo-skolen, har jeg lenge hørt om Fronter på foreldremøtene. Snart kommer Fronter het det i noen år, og så kom det til slutt. I hvert fall med passord til barna, for det lovede passordet for foreldre venter vi fortsatt på.

Utstyrt med barnets passord tok jeg i anledning skolestarten en tur i Fronter. For første gang for min del, selv om barnet har hatt tilgang i noen år. Tro hva en 5. klasse på en skole i Oslo bruker en læringsplattform til?

Et søk på Utdanningsetaten i Oslos noe særegne søkemotor sider ga 55 treff på "Classfronter". Det var mengder med rapporter og utredninger, og jeg kunne ikke se annet enn positive omtaler og store visjoner for læringsplattformen. Det skulle kanskje bare mangle, når man ser på hva de selv mener de har skaffet skolene i Oslo. Slik presenterer de selv Classfronter:

Utdanningsetaten om Classfronter

Her er liste over hva jeg - med elevstatus - fant på plattformen:

 

Alt var ryddig og greit organisert, barnets lærere har orden i sysakene. For så vidt jeg kan forstå, er det klassens lærere som har ansvaret for å publisere og strukturere det hele.

Men det ser ut til å være mer plattform enn læring her.

Det er selvsagt greit å ha en plattform for å publisere bilder og dokumenter - og administrere innleveringer. Men det blir ikke læring av en plattform – like lite som det blir læring av en tavle eller et klasserom. Noen må bruke den til aktiviteter som gir læring!

Vi gir ordet til et par lærere:

Lærere
Les mer... Les mer...

Det finnes sikkert både bedre og dårligere eksempler på bruk av Fronter enn det jeg har sett. Men hvis "Læringsplattformen er et viktig redskap i store deler av skolehverdagen" burde vel alle skoler og klasser bruke den til noe viktig? Og hvem har ansvar for at så skal skje? Hvor er Oslo kommune? Er det meningen at det er den enkelte lærer som skal produsere læremidlene klassen trenger? De har vel mer enn nok med å holde styr på sine fysiske klasserom?

Jeg hadde for eksempel ikke sett skjevt til mer "skole-hjem-samarbeid", eller at barna hadde tilgang til digitale læringsressurser knyttet til ukeplanene. Ikke generelle ressurser eller lenker - men en reell mulighet til å lære gangetabellen, steinalderens historie eller hva som måtte være på ukeplanen. Da trengs det læringsressurser som det ikke er overkommelig for enkelt-lærere eller skoler å produsere.

Gi barna flere alternativer når de skal lære seg gangetabellen! De er jo ikke like. Noen er veldig flinke, noen veldig lite flinke, noen snakker ikke så godt norsk, noen lærer best sånn og andre slik. Læringsplattformer gjør det mulig å distribuere læringsmuligheter som alltid er tilgjengelige og som kan velges ut fra individuelle behov. Hver dag produseres det mengder undervisning i skolene - god og mindre god. Hvorfor ikke digitalisere undervisningsprestasjoner som virkelig glitrer og gjøre dem tilgjengelig på læringsplattformen?

En annen ting er om læringsplattformene i det hele tatt er en type programvare som har fremtiden for seg. Kanskje ikke skolebarna trives så godt i en digital utgave av industrisamfunnets måte å organisere læring på? Se metaforene Fronter bruker i sin presentasjon av plattformen:

Mer_plattform_2

Bygninger, rom og nøkler... Mens nettet utvikler seg og muliggjør helt nye arbeids- og samarbeidsformer, forsøker læringsplattformen å etterligne den fysiske skolen. Men kanskje skolebarna er i ferd med å bli mer som studentene nedenfor? Er det lukkede læringsplattformer de trenger da?